Hvorfor en egen norm?
«NTB-språket» er et åpent nettsted for alle som vil skrive lett, forståelig og korrekt. Det er laget for journalister, men passer like godt for studenter, lærere, tekstforfattere, informasjonsfolk og alle andre som vil nå fram med budskapet sitt.
NTBs språknorm er verken radikal eller konservativ. Vårt mål er at språket skal oppleves som moderne og lettlest. Normen er den samme som blir brukt av NTB, og som også følges av en rekke avisredaksjoner.
I hovedsak følger normen offisiell norsk rettskrivning, men med færre valgmuligheter. Norsk inneholder svært mange sidestilte former, men vi har i en rekke tilfeller snevret inn utvalget. Der de autoriserte ordbøkene sidestiller to stavemåter, har NTB oftest gjort et valg. Selv om det ifølge Språkrådet er valgfritt om man vil skrive sogneprest eller sokneprest, skal NTBs medarbeidere alltid skrive sogneprest. Dermed framstår språket som konsekvent.
Men godt språk handler ikke bare om rettskrivning. Et levende språk må bygge på hver enkelts egen språkfølelse. I moderne bokmål er bøyningen av substantiv ofte valgfri (boka eller boken). Det samme gjelder stadig flere verb (å snuble – snubla eller snublet). Yngre og eldre føler seg hjemme i litt ulik språkdrakt. Dialektbakgrunn spiller også inn. Vi har valgt å beholde en betydelig grad av valgfrihet på dette området. Det stiller store krav til alle som skriver og redigerer, men er nødvendig for å hindre at språket stivner.
Språkreglene skal bidra til å luke ut feil, slurv og språklige forvrengninger. Reglene skal gjøre språket mer konsekvent og stimulere til høyere språklig bevissthet, løpende språkrøkt og skjerpet kritisk sans.
Her er de viktigste områdene hvor NTBs språknorm skiller seg fra vanlig bokmål:
Hunkjønnsord
Hunkjønnsord som bøyes med -a
Noen substantiv skal ha endelsen –a i bestemt form entall:
I svært mange vanlige ord er det valgfritt mellom –a eller –en. Det er imidlertid ikke slik at hvis du velger a-endelse i ett ord, så må du gjøre det i alle. Kravet om konsistens gjelder bare hvert enkelt ord. Du kan altså ikke blande formene jakka og jakken i samme tekst, men det er helt i orden å kombinere jakken og boka.
Selv om du velger a-endelser i ord som boka og jakka, er regelen at vi skriver en jakke og en bok, som er den dominerende formen i norske skriftmedier. Det kan likevel gjøres unntak i ord som har obligatorisk a-endelse, som hytte, jente, høne og bjørk. Du kan altså velge om du vil skrive ei jente eller en jente.
Fram/frem
Når ordet står alene, skriver vi alltid fram – ikke frem.
I sammensetninger er det valgfritt hvilken form du vil bruke: framskritt eller fremskritt, framover eller fremover, framtid eller fremtid osv.
Vær konsekvent i valgene du gjør. Pass på at du ikke veksler mellom former som framtiden/framtida/fremtiden/fremtida i en og samme artikkel.
De/dem, ham
Vi bruker ham og dem i objektsposisjon, ikke han og de (selv om offisiell rettskrivning tillater han som objektsform):
Jeg så dem komme (ikke: «Jeg så de komme»).
Subjektsform (nominativ)
De, han og hun er subjektsform:
Objektsform (akkusativ)
Dem, ham og henne er objektsform:
Vær obs på at feilen de for dem er svært vanlig i muntlig språk, også i radio og TV. Er du i tvil, kan det hjelpe å sette inn hun i stedet for han eller de. Høres det galt ut med hun, er det også galt å skrive han/de. Og omvendt: Er det klart at det skal være henne, er det heller ingen tvil om at det skal være ham/dem.
Merk at det skal være dem i preposisjonsledd: Av dem, for dem, over dem, på dem, under dem, foran dem osv.
Dette gjelder også i kombinasjon med en som-setning:
Enda/ennå
Enda er et gradsadverb som beskriver grad, mens tidsadverbet ennå sier noe om tid og tilsvarer fremdeles.
Han har ennå ikke vist seg. (tid)
Altså: Det regner ennå, men det var enda verre i går.
-ede/-ete
Adjektiver som er avledet av verb, bøyes med -ede: elskede (av å elske).
Adjektiver som er avledet av substantiv, bøyes som hovedregel med -ete: fillete (av en fille), rutete (av en rute), flekkete (av en flekk).
Men sammensatte adjektiver bøyes med -ede: kortermede, firkantede, encellede.
Ulik bøying gir ulik betydning
Noen ord kan bøyes på begge måter og får da ulik betydning:
De steinede martyrene (adjektivet er avledet av verbet å steine).